Endringer i revolusjoners arbeidsprosesser?

Som menneskeheten har utviklet seg, har mulige ikke-muntlige kommisjonskanaler utviklet seg i tak om ikke fortere. Allerede i Oldtidens Egypt begynte man å skrive ned historien. Dette er noe av den eldste litteraturen som er funnet og den eldste stammer allerede fra ca. 3000 år før Kristus. Dette var litteratur skrevet av og til en spesiell del av befolkningen.

Med Gutenberg sin teknologi ble det mye letter å produsere slik ikke-muntlig kommunikasjon. Med denne boktrykkerkunsten fikk man muligheter til å kommunisere litteratur til en større del av befolkningen. Den industrielle revolusjonen fikk vesten til å utvikle seg i en enorm fart, noe som trykkerkusten også gjorde. Den daglige avisen gjorde at den vanlige mannen i gaten kunne få med seg oppdatert informasjon om hva som skjedde.

Nå begynner den gammeldagse kommunikasjonsformen å dø ut. Det har kommet nye og mer effektive kommunikasjonsformer.  I 1991 kom the world wide web, eller internettet. Denne utviklingen gjorde det mulig og ikke bare mulig å bli oppdatert, men også til å respondere på det man fikk informasjon om på mye kortere tid.  Samtidig fikk en annen ny og revolusjonerende teknologi, nemlig GSM nettet og mobiltelefonen. Der man både kunne ringe og sende korte beskjeder til hverandre. Begge teknologiformene eksploderte i løpet av 90 tallet. I dag har dette blitt så å si et allemannseie. Uansett hvor du er og reiser i dag så vil du både kunne finne internett og mobiltelefoner. Dette gir uvante muligheter.

Denne teknologien har også gitt oss en eksplosjon av sosiale medier, nå florerer det av kommunikasjonskanal etter ønsker. Facebook og Twitter er kanskje de to som har kommet vinnende ut av kappløpet. Alle ungdommer har både en mobil og en profil på disse sidene.

Våren 2011 startet den arabiske våren, opprører som spredde seg i de store deler av den arabiske verdenen.  Det hele startet med Jasminrevolusjonen i Tunisia og informasjonen om denne spredde seg kjapt til nabolandene som alle slet med det samme: økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse.  Dette ble spredt fort igjennom mange land, både fordi det forgikk på et felles språk, men også for de hadde tilgang på nye kommunikasjonskanaler som SMS og Twitter. Noe som ga folket mulighet til å kommunisere og mobilisere stort på kort tid. Det tok fem sekunder for å sende en SMS eller Twitter oppdatering på hvor og når neste demonstrasjon var. Dette har gjort at mange kaller den arabiske våren for sosiale medier revolusjonen.

Mitt spørsmål er: er det folket som har hatt en revolusjon eller er det de sosiale mediene? Kan vi frata det arabiske folket, det at de har tørt å stå sammen og kjempe for hva de trur på samtidig som de har brukt de kommunikasjonsformene som er tilgjengelig? Er ikke den arabiske våren en folkerevolusjon på lik linje med alle andre revolusjoner og opprør gjennom tidene? Den eneste endringen er arbeidsprosessene i revolusjonene.  

For i alle år menneske har eksistert har det vært folkelige opprør og de har alltid brukt de kommunikasjonsformene som er tilgjengelig. Under andre verdenskrig i Norge, ble illegale løpesedler brukt som en del av motstandskampen. Vi har likevel aldri kalt det for trykkpressekampen.

Arne Krokan har skrevet om hvordan nye teknologier endrer arbeidsprosesser, dette kan du lese mer om i Arne Krokans blogg http://arnek.wordpress.com/2012/09/07/fra-jordbruks-til-digitalt-nettsamfunn-ny-bok/.

Er det revolusjoners arbeidsprosesser eller selve revolusjonene som skal huskes i ettertid?

Advertisements

One response to “Endringer i revolusjoners arbeidsprosesser?

  1. Svært godt spørsmål du stiller i kommentaren din Sahar. Jeg har også reagert på mediedekningen i etterkant av den arabiske våren. Det er klart at sosiale medier spilte en viktig rolle, men det endrer ikke det faktum at det var mennesker med et sterkt brennende ønske om en bedre, mer demokratisk fremtid som var selve drivkraften. Revolusjonene hadde nok kommet uansett, men kanskje ikke så fort. Teknologien var en muliggjører, men ikke en drivkraft i seg selv. For å sette det hele på spissen: Er det de demokratiske kreftene i landene som fortjener en nominasjon til Nobels Fredspris, eller internett/twitter? Jeg har ikke lest om noen som mener det første, men flere som har ment det siste. Jeg er usikker på hva jeg føler om akkurat det.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: